Soppstuing

Det er mange mter lage soppstuing p, og de fleste ender opp med godt ressultat. Det er fritt frem for eksprimentere p egenhnd finne frem til den mten man selv finner best. Her er en basis oppskrift for en enkel soppstuing.




Du trenger:

En god neve sopp pr. persjon.

Godt med ekte smrr

Salt / pepper

Karri (til kantarell er fortreffelig)

Matflte (en god skvett)

Sjarlottlk

Slk gjr du det:

Smelt smrret i en stekepanne, og la det begynne bruse.

Ha i soppen, og la den steke p middels varme.

Krydre med salt og pepper, og evt. karri

Nr all veske er kokt ut, har du i hakket sjarlottlk (i passe mengde) Den skal bare bli blank. Ikke brun!

Nr lken er blanket litt, er det p tide ha i matflten, og la den koke ut. Da vil du etter hvert f en tykk stuing, som smaker himmelsk p et stykke ristet brd, eller som tilbehr til biff, vildt eller annet.

Forvelling av kantarell




Jeg pleier rense soppen i skogen. Det lnner seg vre litt nye nr man plukker, ta seg tid til la barnler og smuss f bli igjen der det hrer hjemme. Til dette formlet har jeg en soppkniv med brste i enden. Finrensingen tar jeg i ro og mak nr jeg har kommet hjem. Gjerne med et glass rdvin til. Det er ganske koselig sitte slik slappe av med sopprensing nr man er kommet hjem fra skogen. Det er ikke s ofte at kantarellen er angrepet av parasitter, men jeg synes det er greit dele dem i to uansett. Av og til stter man p en og annen kantarell som har mark i seg. Nr rensing og deling er unnagjort, er tiden kommet for selve forvellingen. Jeg pleier forvelle passe store mengder om gangen. Fyll en kjele med en passe mengde sopp, og sett den p platen. Soppen tler ganske bra varme under forvellingen, men pass p at det ikke svir seg fr soppen begynner slippe veske. Mlet er koke ut mesteparten av vesken i soppen. En skjelden gang iblandt er det ndvendig tilsette en liten menge vann. Dette i de tilfellene at soppen er veldig trr. Etter noen minutter er soppen tmt for veske. Jeg kjler ned soppen s fort jeg kan, og pakker den i plastposer som jeg klapper flate, slik at de skal ta minst mulig plass i fryseren. Kantareller skal fryses ned i vesken som kom ut under forvellingen. Da holder de seg best. Det er imidlertid ikke all sopp som skal fryses i sin egen kraft. F.eks. Piggsopp blir seig og vassen dersom den fryses i veske. Dersom det blir mye kraft, tar jeg vare p denne og fryser den i passe posjoner for seg selv. Dette er glimrende smakstilsetting i soppsupper, og sauser ved en senere anledning. Kantareller holder seg ett rs tid i fryseren nr den er blitt behandlet p dette viset. Jeg m poengtere at det ikke skal brukes noe form for fett eller olje under forvellingen, da dette vil forringe kvaliteten og holdbarheten. Nr soppen skal brukes er det bare ta den opp i god tid, og la den f tine sakte opp. Dersom soppen skal stekes, siler jeg av vesken fr jeg putter den i pannen med rikelig godt smr. Smakstoffene i sopp er fettlselige, slik at det m tilsettes fett for at soppen skal kome til sin rett.

hste rvarene sine selv (jeg finner ut av denne blogg greia)

I hst har jeg vrt s heldig f masse rret proppfull av rogn. Som matinteressert, gr det ikke an unng ta vare p denne flotte og eksklusive ressursen.

Men hva gjr man s med "gullet"?

Hva lager man, og ikke minst, hvordan tar man vare p denne flotte rvaren.

Jeg liker godt g i butikken handle rvarene jeg skal bruke, men det er enda mer stas kunne g ut i naturen selv hente rvarene der. Det gir hele matlagiagingsinteressen enda en dimensjon. Jeg jakter ikke, s det jeg kan skaffe handler om fisk og det jeg kan sanke i naturen. Spesielt er jeg interessert i sopp, men jeg plukker jo selvsagt br og frukt, bde i skogen, og i hagen. Jeg er s heldig ha en kjreste som er opptatt av s og plante, s vi har tilgang p det ferskeste ferske av flere sorter grnnsaker og urter utover sommeren og hsten.

I r har vi hatt, gulrtter, sukkererter, rdbeter, squash, reddiker, tomater, paprika, neper og chili boltre oss med. Ogs har vi akkurat nok mandelpoteter til julemiddagen.

I tillegg har vi dyrket diversje urter. Noe har vi sdd som fr, mens andre har vi rett og slett kjpt ferdige potter i butikken og plantet ut. Begge deler fungerer helt suverent.

Vi bor slik til at det bare er g noen hundre meter og s er vi i skogen, med alle dens deiligheter. I Juli var vildbringen moden. I r bugnet det med deilige rde ste bringebr med den mest fantastiske smak en kan tenke seg. Vi plukket nok til lage saft, og av den saften skal vi lage rd saus til riskremen vi skal ha Julaften.

Kjresten min har hytte ved et vann som gir oss alt vi orker av feite fine rreter. S langt har jeg ikke sett en rret under 30 cm der oppe. I sommerferien var vi et par dager p hytta, og spiste varmrkt rret til lunsj s og si hver eneste dag. Med rmme, brd og godt smrr kan man ikke f bedre lunsj.



Hsten kommer sigende

Sommeren er s vidt p hell, og hsten begynner gjre seg gjeldende. Etter en s fin sommer vi har hatt i r, er det med et visst vemod at jeg innser at det gr mot mrkere og kaldere tider, men hsten har jo absolutt sinde sider den ogs. Kantarellene har begynt dukke opp. Vi har allerede vrt flere turer i skogen hentet hjem en del. Noe har vi spist allerede, noe ligger forvellet i fryseren, og noe henger til trk i en tr p verandaen.



Les mer i arkivet August 2014
hits