Soppstuing

Det er mange måter å lage soppstuing på, og de fleste ender opp med godt ressultat. Det er fritt frem for å eksprimentere på egenhånd å finne frem til den måten man selv finner best. Her er en basis oppskrift for en enkel soppstuing. 




Du trenger:

En god neve sopp pr. persjon.

Godt med ekte smørr

Salt / pepper 

Karri (til kantarell er fortreffelig) 

Matfløte (en god skvett) 

Sjarlottløk

Slk gjør du det:

Smelt smørret i en stekepanne, og la det begynne å bruse. 

Ha i soppen, og la den steke på middels varme. 

Krydre med salt og pepper, og evt. karri

Når all veske er kokt ut, har du i hakket sjarlottløk (i passe mengde) Den skal bare bli blank. Ikke brun!

Når løken er blanket litt, er det på tide å ha i matfløten, og la den koke ut. Da vil du etter hvert få en tykk stuing, som smaker himmelsk på et stykke ristet brød, eller som tilbehør til biff, vildt eller annet. 

Forvelling av kantarell




Jeg pleier å rense soppen i skogen. Det lønner seg å være litt nøye når man plukker, å ta seg tid til å la barnåler og smuss få bli igjen der det hører hjemme. Til dette formålet har jeg en soppkniv med børste i enden. Finrensingen tar jeg i ro og mak når jeg har kommet hjem. Gjerne med et glass rødvin til. Det er ganske koselig å sitte slik å slappe av med sopprensing når man er kommet hjem fra skogen. Det er ikke så ofte at kantarellen er angrepet av parasitter, men jeg synes det er greit å dele dem i to uansett. Av og til støter man på en og annen kantarell som har mark i seg. Når rensing og deling er unnagjort, er tiden kommet for selve forvellingen. Jeg pleier å forvelle passe store mengder om gangen. Fyll en kjele med en passe mengde sopp, og sett den på platen. Soppen tåler ganske bra varme under forvellingen, men pass på at det ikke svir seg før soppen begynner å slippe veske. Målet er å koke ut mesteparten av vesken i soppen. En skjelden gang iblandt er det nødvendig å tilsette en liten menge vann. Dette i de tilfellene at soppen er veldig tørr. Etter noen minutter er soppen tømt for veske. Jeg kjøler ned soppen så fort jeg kan, og pakker den i plastposer som jeg klapper flate, slik at de skal ta minst mulig plass i fryseren. Kantareller skal fryses ned i vesken som kom ut under forvellingen. Da holder de seg best. Det er imidlertid ikke all sopp som skal fryses i sin egen kraft. F.eks. Piggsopp blir seig og vassen dersom den fryses i veske. Dersom det blir mye kraft, tar jeg vare på denne og fryser den i passe posjoner for seg selv. Dette er glimrende smakstilsetting i soppsupper, og sauser ved en senere anledning. Kantareller holder seg ett års tid i fryseren når den er blitt behandlet på dette viset. Jeg må poengtere at det ikke skal brukes noe form for fett eller olje under forvellingen, da dette vil forringe kvaliteten og holdbarheten. Når soppen skal brukes er det bare å ta den opp i god tid, og la den få tine sakte opp. Dersom soppen skal stekes, siler jeg av vesken før jeg putter den i pannen med rikelig godt smør. Smakstoffene i sopp er fettløselige, slik at det må tilsettes fett for at soppen skal kome til sin rett. 

Å høste råvarene sine selv (jeg finner ut av denne blogg greia)

I høst har jeg vært så heldig å få masse ørret proppfull av rogn. Som matinteressert, går det ikke an å unngå å ta vare på denne flotte og eksklusive ressursen. 

Men hva gjør man så med "gullet"?

Hva lager man, og ikke minst, hvordan tar man vare på denne flotte råvaren.

Jeg liker godt å gå i butikken å handle råvarene jeg skal bruke, men det er enda mer stas å kunne gå ut i naturen selv å hente råvarene der. Det gir hele matlagiagingsinteressen enda en dimensjon. Jeg jakter ikke, så det jeg kan skaffe handler om fisk og det jeg kan sanke i naturen. Spesielt er jeg interessert i sopp, men jeg plukker jo selvsagt bær og frukt, både i skogen, og i hagen. Jeg er så heldig å ha en kjæreste som er opptatt av å så og plante, så vi har tilgang på det ferskeste ferske av flere sorter grønnsaker og urter utover sommeren og høsten. 

I år har vi hatt, gulrøtter, sukkererter, rødbeter, squash, reddiker, tomater, paprika, neper og chili å boltre oss med. Også har vi akkurat nok mandelpoteter til julemiddagen.

I tillegg har vi dyrket diversje urter. Noe har vi sådd som frø, mens andre har vi rett og slett kjøpt ferdige potter i butikken og plantet ut. Begge deler fungerer helt suverent. 

Vi bor slik til at det bare er å gå noen hundre meter og så er vi i skogen, med alle dens deiligheter. I Juli var vildbringen moden. I år bugnet det med deilige røde søte bringebær med den mest fantastiske smak en kan tenke seg. Vi plukket nok til å lage saft, og av den saften skal vi lage rød saus til riskremen vi skal ha Julaften.

Kjæresten min har hytte ved et vann som gir oss alt vi orker av feite fine ørreter. Så langt har jeg ikke sett en ørret under 30 cm der oppe. I sommerferien var vi et par dager på hytta, og spiste varmrøkt ørret til lunsj så og si hver eneste dag. Med rømme, brød og godt smørr kan man ikke få bedre lunsj.



Høsten kommer sigende 

Sommeren er så vidt på hell, og høsten begynner å gjøre seg gjeldende. Etter en så fin sommer vi har hatt i år, er det med et visst vemod at jeg innser at det går mot mørkere og kaldere tider, men høsten har jo absolutt sinde sider den også. Kantarellene har begynt å dukke opp. Vi har allerede vært flere turer i skogen å hentet hjem en del. Noe har vi spist allerede, noe ligger forvellet i fryseren, og noe henger til tørk i en trå på verandaen. 

 

 

 

 

 

Les mer i arkivet » August 2014
hits